Oslo, Norge
46 82 45 57
adrianw.k.svendsen@hotmail.no

Über – FORDELER | ULEMPER

En blogg om digital markedsføring

Über – FORDELER | ULEMPER

Über har tatt transportsektoren med storm.

I gamle dager måtte vi ringe drosjesentralen og bestille en taxi via en telefonsentral. Det var på den tiden vi brukte en type tastetelefon, eller enda verre en slik en:

 

 

 

 

 

 

 

Det gikk ikke lang tid før vi gikk fra å ringe venner som tar betalt for turen og nå helt til at det er blitt en total industri av denne vennebil-kjøringen, som rent formelt sett er ulovlig.

FORDELER

For forbrukeren er det store fordeler. Jeg har personlig kun benyttet meg av Über to ganger, men mine venner fra studiene har benyttet seg av det ofte og har bare gode anmeldelser å melde om det.

De omtaler det som sikkert og at du føler deg trygg når du kjører med en fremmed pga. at du allerede på mobilen din har «alt» av informasjon om sjåføren. De beskriver det som rimeligere fordi det alltid er nyttig med taxisystemer i en storby for å dekke all etterspørsel. Da sier loven om tilbud og etterspørsel at prisen synker.

En jeg kjenner kjørte Über ofte i Norge da det var lov og han var fornøyd med pris og service. Da han var i London i sommer kjørte han Über flere ganger daglig og var utrolig fornøyd. Der borte var det gjerne høyere standard på bilene som sjåførene kjørte rundt i, pluss det at man la seg merke i London at bilene kjørte raskest mulig og sjåførene snakket minimalt. Det var også ulike priser på Über til ulike tider på døgnet basert i om det var rushtid eller ikke. Han sa at han betalte omtrentlig halve prisen av det som taxiene ellers ville ha krevd og var veldig fornøyd med tjenesten.

Det er noen åpenbare forskjeller opp mot taxinæringen, og det er faktorer som at å vente i kø utgår, det å måtte vente på en ledig taxi mens du veiver med armene utgår, og den praktiske betalingen utgår, da den går automatisk, og dette er bare et par prosent av hele kaka med fordeler. Men et punkt som aldri må utgå her i en analyse er nettverkseffekter sin påvirkning i delingsøkonomien. Vi kan nemlig rangere sjåfører, og jo flere som rangerer jo mer troverdig blir stemmene. Jo flere som kjører Über jo høyere service må sjåførene levere for å holde seg i business.

En sentral del i ideologien om fritt marked går ut på at man faktisk må fortjene den prisen man tar og gjøre seg bedriften verdig. Man får frihet og muligheter til å drive business, utover det er det kun opp til deg selv.

ULEMPER

Foruten at det er ulovlig, følger det et par generelle ulemper ved delingsøkonomien innad denne funksjonen i seg selv.

I prinsippet kan nemlig alle bli Über-sjåfører, og det stiller usikkerhet i form av om man faktisk sitter på med en kvalifisert person. Ja, du kan rate en person negativt i etterkant, men hvis en tur i seg selv er negativ, så er det fortsatt en ulempe ved at du aldri kan være 100 % sikker.

Siden Über-sjåfører er sin egen arbeidsgiver står ikke selskapet bak appen i seg selv ansvarlig for uheldige tilfeller.

Det er ikke bare ulemper for passasjerer av Über, men det kan også oppstå uheldige situasjoner for sjåførene, men dette er ikke nødvendigvis unikt for akkurat denne tjenesten at sjåfører blir slått ned.

Det er likevel viktig å tenke på konsekvenser ved å være ute av kontrakt. Da står alle utgifter til drift på deg selv som enkeltperson, og det sykehusbesøket du kanskje må belage deg på etter at en passasjer har slått deg ned går på din egen regning. Systemet fungerer egentlig bare bedre enn det fungerer dårlig i form av at vi åpner en plattform som gir mennesker sjanser til å vise hverandre tillit, og noen vil dessverre ta utnyttelse av dette.

KONKLUSJON

Foruten at delingstjenester gir en ulempe for den etablerte elite som har hatt monopol på sin arbeidskategori i en årrekke, er det egentlig bare usikkerheten ved å ha frihet under eget ansvar, og vegringen mot å gå denne nye forretningsmodellen i møte som er det eneste hinderet som skiller oss fra et raskere og mer lønnsomt samfunn for alle parter.

Organisasjoner utgjør to hovedformål. De skal koordinere arbeidsdeling, fordi oppgavene samfunnet trenger utført krever en viss form for kompetanse og en viss mengde arbeid. Vi beveger oss nå i en retning hvor den klassiske organisasjonen er truet av vår evne og vilje til å ta i bruk tillit som virkemiddel i økonomiske og samfunnsmessige transaksjoner. Drosjesentralen (organisasjonen) er byttet ut av en plattform som gir mulighet for tillit (nettverkseffekter og delingsøkonomi).

Vi har i utgangspunktet ikke tillit til vilt fremmede mennesker, og det er derfor vi har akseptert organisasjoner som en institusjon for å sikre at kjøper og selger på hver sin side av organisasjonen kan stole på hverandre. Med nettverkseffekter skapes det kontinuerlige incentiver for økt deltagelse. Ved å opprette tillitsplattformer er vi bare en viss kritisk masse av brukere fra å ha den sikreste tillitbyggeren i verden, og da kan vi ønske Blockchain med Bitcoin, og delingsøkonomien med Über og AirBnB velkommen, og vinke farvel til den klassiske organisasjonen.

Konkludert er egentlig hele funksjonen av delingsøkonomien med f.eks. Über en kritikk mot et allerede etablerte system, en elite, et monopolistisk marked. Et system som før tok seg av tillitbyggingen mellom personer, men som nå er en byrde i form av tid, byråkrati og å selv være en årsak til ny usikkerhet hos forbrukere, og er har med det blitt sin egen verste fiende. Det at den hierarkiske organisasjonen sover i teknologisk og samfunnsmessig utvikling er ikke ensbetydende med at forbrukere noen gang lar en mulighet for frihet og effektivitet gå fra seg.

Bildekilder:

Alle bilder er tatt fra Pixabay, en gratis side for bilder til kommersiell bruk uten nødvendig henvisning.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *