Oslo, Norge
46 82 45 57
adrianw.k.svendsen@hotmail.no

Hva er transaksjonskostnader?

En blogg om digital markedsføring

Hva er transaksjonskostnader?

Hei,

For å forstå transaksjonskostnader må vi først ha en liten bakgrunnsforståelse for overgangen fra industriprodukter til digitale tjenester og forskjellene mellom disse. Jo lengre man jobber innenfor ett av feltene, jo vanskeligere blir det med endringer. Det er til refleksjon at det var en drastisk endring mellom tiden da dampmaskiner regjerte til datamaskiner ble et minstekrav man måtte ha for livskvalitet og til dagens kunstige intelligens som overtar arbeidsplasser. Vi må være klar over at dette påvirker forretningsutvikling og forretningsmodeller.

Det som særpreger en digital tjeneste er at det ikke er noe man kan se, det er ingen mennesker gjør noe fysisk, og det kan lettes «flyttes» over landegrenser. Det er altså en immateriell gode.

Teknologi påvirker samfunnet i grad av 2 hovedområder:

  • Globalisering som skaper deregulering
  • Endrede arbeidsprosesser

Vi ser at verden henger mer digitalt sammen, hvis det blir en tydelig metafor.

Teknologiutviklingen kan beskrives ved at fancy ord som disruptiv innovasjon, digitale tjenester og teknologisk konvergens/bransjekonvergens. Og dette skaper et spesielt samspill.

PRIVAT vs. KOLLEKTIVT gode

Privat gode forstås gjennom gjenstander man åpenbart kan se at er andres i den aktuelle konteksten. Det er altså noe som ikke kan deles med andre, med mindre du selv vil bli fratatt det.

En lue er et privat gode. Jeg har en lue, jeg bruker en lue, men jeg kan ikke dele en lue med en annen person og fortsatt ha luen selv. Dette kalles for å være rivaliserende.

Det motsatte av rivaliserende er ikke-rivaliserende, som betyr at gjenstanden kan brukes av flere. Dette er f.eks. fildeling som ligger åpent tilgjengelig. Også kalt Public Good.

Det som er klart er at det ikke ligger noen ulemper i at man benytter seg av Public Good, men det ligger heller ingen personlig vinst i det.

Hvis det finnes en måte å utelate noen på fra Public Good (hvis det er av interesse) kan det være å sette en bom i en vei. Det skaper offentlig gode for de som har tatt seg minstekravet bryet med å betale seg inn.

Fordelsgenerering av Public Good

Men hvordan blir dette med musikkbransjen? Via Napster kunne man laste ned musikk som gjorde det lettere å få tak i. Det oppsto bare et problem: Rettighetavklaring. Dette førte til at nettsiden ble stengt.

Men la oss tenke oss at musikken ikke bare er fra en enkelt server, men at vi gjør alle maskinene til en server samtidig som de opptrer som en klient? Spotify-appen er en klient som henter data fra serveren Spotify. Hvis man både er server og klient, vil det skape nettverkseffekter. Det skaper et system der det er en fordel av å å flere i systemet. 

Prinsippet om fildeling er ikke ulovlig, men hvordan man gjør det kan skape problemer. I stedet for å gjøre fildelingen helt offentlig, kan man skape det man kaller for «Klubber». Så lenge man da jobber innenfor denne avgrensede enheten kan man skape interne nettverkseffekter.

Person A har mulighet til å låne data fra person B og C, og låner fra begge. Hvis person B ønsker data C har, kan den gå direkte til person A, som har C sine data. Hvis en fjerde identitet dukker opp i nettverket med unike data kan denne hente data fra personer i nettverket, samtidig som person B kanskje mangler det unike datasettet som fjerde identitet har. Slik skapes nettverksffekter.

Resultatet? Jo flere som deltar, jo mer fordel for meg som enkeltkonsument.

Musikk som privat eller kollektivt gode – raskt definert:

  • Instrumenter =  privat
  • Radio/TV =        kollektivt
  • LP-kassett =       privat
  • CD =                     privat
  • MP3 =                  privat
  • Streaming =        klubb/nettverk

Teknologi bestemmer de økonomiske egenskapene, og derav aktivt deltagende i bestemmelsen av forretningsmodeller.

Vi har gått fra en statisk horisontal verdikjede til en dynamisk, mobil og vertikalt nettverksskapende musikknettverk.

Av: Tumisu

Blockhain-effekter i nettverk av Tumisu

Kjennetegn | DIGITAL FORRETNINGSMODELL

  • Nedlastning
    • Ubegrenset nedlastningskapasitet…
    • … dog med begrensninger knyttet til plattformsvalg
  • Streaming
    • Brukerdefinert forbruk
  • Nettradio
    • Ikke brukerdefinert forbruk.

Vi ser en endring i streamingbruken, der Spotify var på vei til å ta igjen YouTube, der YouTube kunne velge mellom å konkurrere ut Spotify eller kjøpe de opp. De valgte den mest logiske ideen og lanserte en egen app.

Streaming hjelper artister og deres støtteapparat med å tilpasse spillelisten til konserten basert på tracking av avspillingsdata for det gitte geografiske området på f.eks. Spotify.

TRANSAKSJONSKOSTNADER

Sandpapiret fjernes fordi det skaper friksjon. Det vi ønsker er et friksjonsfritt samfunn. Hvorfor vi ønsker oss dette ligger i årsak av senkede transaksjonskostnader (tiden man bruker i en kjøpprosess):

  • Først kartlegger vi mulighetene -> via en søkemotor (f.eks. Google). Dess bedre søk, dess lavere søkekostnader. ‘’ (søkeord/setning) ‘’ = betyr at vi søker ordrett. Besøk gjerne PowerSearch (et kurs: Hvordan jobbe med søk).
  • Deretter foretas informasjonsøk/kostnader: Forbrukertester/omtaler/brukerskapte innhold.
  • Så kommer forhandlingskostnad: Det vanligste trikset for å holde forhandlingkostnaden nede er faste priser. Likevel er det mulig å endre mulig å endre identitet på nett for å få andre priser via nett og andre rettigheter (NRK kan sees i utlandet | oppheving av landegrenser).
  • Deretter foretas et valg kalt vurderingskostnad: Her kan referansegrupper være med å påvirke atferd.
  • Etter kjøp får vi noe kalt evalueringskostnad. I værste tilfelle må du benytte etterkjøpsdissonans-teori
  • Hvis du vil få tilbake pengene vil det påløpe noe kalt tvangskostnad
Et bilde av Mohamed Hassan

En illustrasjon av reduserte transaksjonskostnader

Muligheter dette gir er at hele prosessen i enkelte tilfeller kan automatiseres gjennom en dataagent. I jakten på billigste strømleverandør, beste telefonabonnent og beste lånebetingelser i bank er dette produkter hvor sluttresultatet er ganske likt, den eneste forskjellen er prisen. Ting som er helt like kalles «Commodities», og et resultat av at produkt ender opp med å bli generisk, er at pris blir eneste konkurransemiddel.

Recommender Systems | Anbefalingsalgoritmer

(Funksjon: senke transaksjonskostnader)

Det dette skaper er en videreføring av datahistorikk fra tidligere kjøp for tilpassede produktannonseringer til senere kjøp. Det er et fellesfilter for å finne samme interessegrupper ut i fra kjøpshistorikk. Hvor ofte har vi ikke lest: «De som har kjøpt dette, har også handlet dette». Dette gjøres gjennom en Cluster-analyse som er en måte å finne fram til personer man er lik hverandre på (i grad av kjøpshistorikk). Det samles data via et filter for å gjøre kjøpprosessen lettere for deg fordi det senker transaksjonskostnader. One-Click shopping er et eksempel her.

Collaborative filtering

  • Personlige anbefalinger blir automatisert
  • Anbefaling for deg er basert på andre lignende kunders trackehistorikk
  • Bruker informasjonen til å anta sannsynlighet for sammenhengende interesser og kjøpsmotiv

Du kan se på det slik at det letes etter en «Virtuell Tvilling».

Wisdoms of Crowds

  • Brukerbasert filtrering som krever data om brukere
  • Handlehistorikken separat i seg selv

Tenk hvor tilpassede reklamer man kan skape ved å sammenflette disse metodene?

Den Sosial Graf handler om læren om alle forbindelser mellom f.eks. venner på Facebook, likes, tid på lesing av innlegg, varighet på videoer (hvor du pauser, osv.), ligger lagret til evig tid hos Facebook. Dette brukes til å selge deg ting via tilpasset reklame. Vi får ikke Facebook gratis, det er bare det at vi betaler i form av kontinuerlige digitale fotavtrykk vi setter. De fleste vet ikke hvordan vi blir manipulert gjennom medier til å klikke og like, men nå håper jeg at noen har begynt å tenke gjennom hvilke digitale spor de legger igjen.

 

3 Responses

  1. Arne Krokan sier:

    Nå har du fått et mye finere deseign på bloggen Adrian 🙂
    Du har fin tekstflyt og du fanger opp de vesentligste momentene i siste forelesning.
    Sjekk om det er naturlig at noen krediteres for bildene du bruker …
    Ellers bra!

  2. cecilie Staude sier:

    Flott design, Adrian. Lærte selv noe nytt av å lese innlegget ditt 😉

  3. […] returns, nettverkseffekter, og transaksjonskostnader. Dette har jeg redegjort for i dette og dette […]

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *