Oslo, Norge
46 82 45 57
adrianw.k.svendsen@hotmail.no

Teknologi som en påvirker i digital kommunikasjon

En blogg om digital markedsføring

Teknologi som en påvirker i digital kommunikasjon

Hei,

På grunn av teknologi og digitalisering må bedrifter endre seg på mange måter og Deloitte har skrevet om hvor god tid forskjellige bransjer har til å gripe muligheter og møte utfordringer i en mer digital hverdag. Det som skrives er at B2C-bedrifter (Business-To-Consumer) har dårligere tid på seg enn B2B-bedrifter (Business-To-Business).

Det er viktig å ikke misforstå her. Sosiale medier er relevante i alle typer bransjer. Sosiale medier har blitt folkekanaler. De er blitt en integrert del av livet og vi kan ikke tenke oss et liv uten. B2C sies at har mindre tid på seg fordi endringene allerede har slått kraftig inn, mer enn i andre bransjer. Helsesekstoren har god tid vises det, men de endringene som kommer vil bli store. Teknologi griper ganske kraftig inn allerede, og da kan vi bare se for oss fremtiden.

Teknologi som innovasjonsskaper

Det er viktig å vite at digitalisering og bruk av teknologi handler mer om mennesker enn teknologien, og om hvordan vi bruker teknologien i en verden som blir mer og mer digital. Vi må møte endringene som oppstår i atferden hos de målgruppene vi retter oss mot. Kunder i dag bruker teknologi til å skaffe seg informasjon om produkter og tjenester og dette må virksomheter tilpasse seg. Det nytter ikke bare med en god nettside hvis den ikke er mobiltilpasset eller har et tydelig grensesnitt. Digitalisering og bruk av teknologi påvirker forretningmodeller og dette påvirker disruptive innovasjoner og organisasjonskultur.

Vi kan bruke sosiale medier for å bygge organisasjonskultur ved å fjerne det statiske intranettet. Det at statiske intranett bygges ut med type »Workplace by Facebook» vil fremme mindre terskler og større incentiv for å kommunisere med hverandre. Digitalisering av arbeidsprosesser påvirker hvordan vi samhandler med hverandre, og dette får både organisatoriske og strategiske konsekvenser for alle typer av virksomheter. Digitalisering handler mye om endringsledelse og er nødvendig for å overleve i en tid med store forandringer.

DI (disruptive innovasjoner) og nyskapninger vil i mange tilfeller forstyrre det som er etablert fordi man kommer med produkter og tjenester som blir oppfattet som mer attraktive for forbrukere enn andre produkter som blir det man kaller kannibalisert av denne utviklingen. Innovasjoner kan gjøre produkter billigere, enklere i bruk og mer praktiske, og hvis ikke bedrifter får med seg utviklingen men tviholder på gamle metoder å drive virksomheten på fordi man trodde man hadde bedre tid enn det man egentlig hadde vil man oppleve at forbrukere og miljøet går forbi deg.

Det er bare å se på overgangen fra skrivemaskin til PC og å analysere Kodak som i sin storhetstid var ledende innen bilder før med sine gamle »manuelle» kamera. Nå har vi Instagram og andre delingstjenester. Kodak her kan sammenlignes med et godt eksempel på et type miljø som ikke har sett det som kommer i teknologisk og digitaliserende utvikling og dette handler mye om å være forut for sin tid og predikere fremtiden.

Algoritmenes makt

Bruk av teknologi påvirker også forretningsmodeller. Foreleser Cecilie Staude fortalte om at få minutter etter å ha bestilt en lampe via Finn fikk hun en mail via en robot som skrev på samme måte som en virkelig person via kundeservice. Dette viser hvordan teknologi kan utløse gevinster ved å erstatte kundeservice med teknologiens løsninger.

Forretningsmodellen til Facebook f.eks. er å selge info vi legger igjen. De er verdens største kommunikasjonskanal. Vi oppgir info som er obligatoriske for deltagelse, og dette legger til rette for annonsetilpasninger. Det som er greia er at Facebook har fått en posisjon for å tjene penger og det er våre personopplysninger som brukes for dette, samt spor vi legger igjen underveis i form av likes og kommentarer på enkelte innlegg i nyhetsfeeden. Det å være i en posisjon som Facebook er, hvor brukerne ikke kan tenke seg et liv uten må jo være et av de beste forretningsutgangspunkt som fins.

Overnevnte skjer i årsak av algoritmer. De tracker våre digitale spor vi avleverer, og alle de opplysningene de etterhvert nå ber om ved alle de oppdateringer som må gjøres. Ofte godtar vi oppdateringer uten å tenke over det, men hver gang vi gjør dette avleverer vi info, og den selges til annonsører. Dette betyr nå såpass mye at hvis bedrifter ikke klarer på sine sosiale medier å skape engasjement, vil det ikke foreligge noen likes fra brukere og ei heller noen algoritmer som sikrer at forbrukeren ender i en sirkel av reklame fra samme distributør. Det er jo ikke slik at vi forbrukere lenger oppsøker en bedrifts nettside for å «connecte», men heller at vi ønsker å bli uformelt «venner» på de sosiale medieflatene. Dette flytter kundene til bedriften til Facebook, og bedriften selv må kunne bruke Facebook i kundeservice. Den store vinneren ved slik forbrukeratferd er Facebook selv.

Et skummelt fakta er at algoritmer vet mer om deg og om hvem du er enn dine nærmeste familiemedlemmer kan gjøre. Det må likevel sies at algoritmer alene ikke er nok pr. i dag til å være 100 % relevant for at systemet kan skille ut at man allerede har kjøpt produktet det f.eks. reklameres for. Vår foreleser som kjøpte en lampe fikk f.eks. reklame for lampen på Instagram kort tid etter kjøp.

Tenk deg at du kjøper en reise tidlig, og deretter kort tid før får reklame for at reisen er på salg, da bør kanskje algoritmene bli litt mer kompliserte i sin budskapsutforming og gi deg annen type reklame som omhandler selve reisingen fremfor kjøpet av den (i form av reklame for spa, restauranter, osv).

Teknologi som påvirker i organisasjonskultur

Før 2012 opplevde Oslo City lav samhandling mellom butikkene, en følelse av oss-mot-dem fra filialnivå opp mot ledelsesnivå. Det eksisterte et intranett som ble lite brukt og en høy terskel for å kommunisere med ledelsen, og «ingen» brukte e-postsystemet deres. Da kalte den nye ledelsen inn til sentermøter og selv det endte i dårlig oppslutning. Resultat? De utnyttet teknologien for å effektivisere kommunikasjonen og skape en samholdsfølelse. De brukte rett og slett teknologien til å lage en plattform som i seg selv skapte incentiv for å bli brukt.

Trendforskning

Trendforskning. Forbrukertrender. Fancy ord, men noe av stor funksjonell relevans. Mange trender som kjenntegner oss kan oppleves som selvfølgeligheter, men det er viktig å tenke på at dette kun er fordi vi er Generasjon Digital. Det vi må vite er hvordan vi kan bruke forbrukertrender til å forstå forbrukeratferd.

Det som kjennetegner oss forbrukere aller mest i dag er at vi har for liten tid, og noen generasjoner kjenner mer på dette enn andre. Etterhvert som man blir eldre fyller man nye ting inn i livet sitt som resulterer i dårligere tid. Sosiale medier handler nettopp om å løse dette i form av tilgjengelighet. Hvis vi er i stand til å gi kunder om vi er bedrifter og velgere om vi er politikere en forståelse om at det å bruke tid på akkurat våre virksomheter, at det er vel anvendt tid, vil det ofte oppleves som noe som gir «ekstra verdi». Det handler om at i møter med forbrukere gjennom tilgjengelig kommunikasjon bør vi i det minste håndtere kommunikasjonsmetodene sosiale medier gir oss av muligheter. Vi må føle at vi anvender vår tid som forbrukere verdifullt. Hvis vi ikke opplever verdi vil vi etterhvert forsvinne til konkurrenter. Vi er generasjon digital og flinke til å filtrere ut dårlige aktører via sosiale medier.

Grad av relevans

Det handler om å være relevant. Virksomheter bruker ofte teknologiens muligheter til å prate om det som er mest relevante for seg selv, mer enn å fokusere på hva som er relevant for målgruppen de ønsker å nå. Vi må identifisere relevansgraden i kommunikasjonen vår og vise selvinnsikt og forståelse for at forskjellige sosiale kanaler skal brukes på forskjellig måter for å lage et kanalunikt innhold.

Det handler om å forstå kravet til avkastning på tid, og det handler om tilgjengelighet. Det er viktig å forstå hvorfor det er viktig å være pålogget hele døgnet. Forbrukere er utålmodige ved å få respons og de forventer at bedrifter er tilgjengelige når de trenger dem på et øyeblikks varsel.

Forrige fredag holdt foreleser Cecilie Staude et foredrag for 8-10 stk. fra Statoil. De ble målt på å posisjonere Statoil som en attraktiv arbeidsgiver. Sosiale medier sto på agendaen, og vi vet at veldig mange som søker jobb i dag bruker sosiale medier for å orientere oss i arbeidsmarkedet. Derfor er det viktig å posisjonere seg i de kanalene man håndterer på en god måte.

I Statoils jakt på ryktet som attraktiv arbeidsgiver, og derav attraktiv bedrift var det en viktig refleksjon å innse at de flinkeste folka er allerede ansatt i bedrifter rundt om. Dette handler om grad av tilgjengelighet gjennom funksjonen «Send melding». Flere og flere henvendelser kommer fra denne funksjonen, og det stiller en forventning om å få samme kundeservice som å sende en e-post eller oppsøke bedriften personlig.

Messenger

Messenger er en viktigere kommunikasjonskanal enn mange andre. Vi forbrukere har flyttet mye kommunikasjon over fra åpne statusfelt på veggen til lukkede rom, gruppesamtaler og 1-til-1-chatt. Dette gjør at vi oftere er på Messenger Appen enn Facebook som en internettside via PC. Det er en viktig informasjon å ha for bedrifter for å utvikle markedskommunikasjon for å nå oss. Selvfølgelig har Facebook observert dette og videreutuviklet seg i takt med forbrukeren. Dette har resultert i at vi nå midt mellom samtaler får tilpassede reklameannonser.

Facebook har kommet med en egen Facebook TV i App (ikke i Norge, enda) som gir en egen TV-funksjon. Det betyr at de kan begynne å sende egenproduserte serier, og etterhvert når de får flere seere blir det også en viktig markedsføringskanal ved at annonsører i samarbeid kan lage TV-serier som supplement til tradisjonell reklame i f.eks. Messenger Appen. Det som er med Facebook som gjør at de kommer til å være suveren i lang fremtid er at deres forbrukere ikke kan tenke seg et liv uten, og hele tiden har en evne til å sluse inn forbrukerne. Vi trenger snart aldri å gå ut derfra (Facebook) for å gjøre hva vi skal, vi får alt vi trenger ved å bare konstant være pålogget.

Drivere som påvirker jobbatferd

Don Tapscott twitret fra en konferanse om drivere som påvirker måter å jobbe på. Først må det sies at Twitter er glimrende i mange sammenhenger, men vokser ikke mye lenger. Det er ikke en kanal som passer for alle. Og det er litt mer av en nisjetype kanal der mange opplever det som vanskelig å bruke, men har absolutt sine klart gode egenskaper.

Driverne som påvirker er:

Nettskyen

Dette handler om alt som har med internett å gjøre. Alt vi deler på nett blir liggende i ‘’skyen’’. Vi kan frikoble oss datamaskinen og dens nedlastninger og programvarer for alt ligger i nettskyen. I nettskyen ligger det mye innhold, og det innholdet kaller vi…

Store Data

Det er alt det vi deler på nettet av opplysninger som kan være strukturerte og ustrukturerte. Strukturerte kan være kundedata, altså noe man har kontroll på, mens ustrukturerte vil være bilder og innhold fra sosiale medier, men de kan bli verdifulle hvis vi kan ta utgangspunkt i dataene og se hva som kan gi oss nyttig info for å skape innsikt. Vi får en samling av informasjon som algoritmene tar utgangspunkt i for å f.eks. målrette digitale kampanjer.

Internet of Things

Dette handler om å koble alt opp på nettet. Bare tenk deg å knytte kjøleskapet opp mot data som på nye måter gjør at man får vite om man f.eks. mangler enkelte varer for å lage enkelte retter. Internet of Things er noe jeg anbefaler dere å se illustrasjoner på via YouTube.

Roboter

Roboter vil påvirke forretningsmodeller ved at man f.eks. kan bruke de som kundedialogfører istedet for mennesker til å håndtere denne servicefunksjonen. Roboter påvirker fremtidens jobber, og de påvirker at menneskelig arbeidskraft kan erstattes med bruk av teknologi fordi de utgjør noe kostnadseffektivt. Har du en utsatt jobb? Ta det med ro, med utviklingen vil det oppstå nye yrker.

Mobilteknologi

Det at vi alltid er pålogget illustrerer også behov og vilje til å gå på nett når som helst og hvor som helst. Jobb og privatliv viskes ut, og selv om det alltid er noen som bør logge mer av i utgangspunktet, skal jeg ikke fortelle noen hva som er riktig og galt, for det blir som å gå baklengs inn i fremtiden. Teknologi gir til syvende og sist mer fleksibilitet i hverdagen.

Den sosiale weben

Dette handler mye om at nye kommunikasjonskanaler (apper og Facebook-sider) erstatter gamle kommunikasjonskanaler som bedriftens egen nettside, eller å måtte møte opp i en filial for å få hjelp. Hvordan man bruker den sosiale weben og utnytter de muligheter vi har nå til å bruke våre egne kanaler til å kommunisere budskap til våre målgrupper er viktig å få innsikt i.

Gevinster ved digitalisering

Tarjei Heggernes skriver i sin bok om ulike typer av gevinster virksomheter kan utløse ved å bli mer digitale og bruke mer teknologi. Det å være bevisst hvilke gevinster man kan utløse ved å bruke teknologi kan klargjøre bedre hva vi faktisk kan bruke sosiale medier til.

Rasjonaliseringsgevinster

Ved å jobbe digitalt kan vi utløse rasjonaliseringsgevinster som gir konkurransefortrinn. Dette handler om å bruke teknologi for å effektivisere eksisterende prosesser der det å bruke teknologi gjør at du jobber mer effektivt, kan bruke roboter, og kan også rasjonalisere ved å bruke sosiale medier til å gi kundedialog. Det bidrar til en flytting av fokus fra kundeservice over skranke til fokus ut i sosiale medier, fordi man da jobber mer effektivt. For i det øyeblikket man eksisterer sammen med kunder via nett kan man kommunisere med flere samtidig.

Styringsgevinster

Dette handler om å bruke teknologi for å få bedre oversikt ved å opprette en samhandlingsarena for kunnskapsdeling. Kunnskap er det viktigste konkurransefortrinn, altså hva medarbeidere kan. De som har de flinkeste folka ansatt er best rustet for å gjøre det best. Det er også slik at kunnskap tradisjonelt sett har blitt delt med hverandre litt tilfeldig, enten via ren hukommelse i en tilfeldig samtale, eller at det har blitt tatt opp av en gammel skuff og dermed blitt levert tilsvarende tilfeldig. I det øyeblikket alt settes i et system og lagres på en enkelt plass som gjør det lett tilgjengelig for alle, vil det bidra til gevinster på flere hold fordi man har samlet det du trenger for å ta best beslutninger på ett enkelt sted. Dette handler om å jobbe digitalt i seg selv, og er ikke ensbetydende med kun bruk via sosiale medier.

Markedsgevinster

Dette handler om hvordan vi bruker sosiale medier til å utløse gevinster på bunnlinja, hvordan vi bruker teknologi til å kommunisere mer effektivt for å skape konkurransefortrinn og hvordan vi bruker teknologi til å skaffe oss innsikt om kunden. Det er ingen hemmelighet at jo mer du vet om kundens forventninger, jo bedre innsikt og forutsetninger vil du ha for å kommunisere med kunden noe som da kan utløse markedseffekter.

Som nevnt tidligere prater virksomheter mer om de selv enn kunden også i sosiale medier, og vi tar enveisorientert kommunikasjon videre, selv med nye digitale løsninger. Vi snakker til de via sosiale medier på samme måte som via en statisk webside. Dette handler om å forstå at vi ikke bare skal bruke sosiale medier til å skaffe kunder, men beholde de vi har og øke verdien kunder føler de får av oss og dermed bidra til å bli type ambassadører for virksomheten, som får lyst til å dele innhold og like innlegg. Men for å skape en levende kundedatabase kreves det at vi jobber med relasjoner. Og relasjoner må tilpasses, derfor bør virksomheter fortsette å jobbe med fokus angående dialog fremfor enveiskommunikasjon.

Organisasjonsgevinster

Oslo City er allerede nevnt som et eksempel. Det handler om å tilrettelegge for teknologi internt som da gjør en økt grad av involvering hos de ansatte, skaper nye arenaer for kommunikasjon der vi har tilgangen til å ytre egne meninger. Det er kanskje spesielt viktig for velgere av politiske parti å få en dialogstilgang opp mot politikerne, noe sosiale medier til en viss grad har skapt. Personlig tilpasset kommunikasjon gir over tid relasjoner som deretter gir varig lojalitet. Lojalitet gir en forbruker som faktisk bruker mye tid på deg som bedrift, eller en velger som på autopilot stemmer på deg ved valg. Dette er gevinster av betydelig betraktning som vil hjelpe virksomheter og ikke bør tas lett på.

Det er også slik at mange må jobbe med kultur før de kan fokusere på teknologien, og de som lykkes med teknologien har ofte hatt kulturen på plass. Det er kanskje en overforenkling å si at jo mer hierarkisk jo vanskeligere blir det med endring, men det er stort sett de kreative virksomhetene i privat næringsliv som har litt bedre forutsetninger i hvert fall i muligheten til å skape endring.

Andre trender

En annen forbrukertrend som de andre trendene er bruk av mobil i formen av krav til avkastning på tid, og dette ligger i at vi vil ha kvalitetsinfo raskere. Dette er et mulighetsrom for bedrifter og organisasjoner for selv å kunne være premissleverandør for kvalitetsinnhold, for i mange sammenhenger har vi mindre tillit til massemedier, og tabloidmedier har vi generelt lite tillit til nå enn vi hadde før.

Vi har mer tillit til personer enn kommersielle aktører, og det er kanskje det som gjør det lettere for ideelle organisasjoner, for de har ofte lettere for å raskere se de gevinster som kan utløses ved å bruke sosiale medier og forstå hva er kvalitet anses som og hva de som leser mener er kvalitet. En fersk trend går ut på at kunder i vår generasjon vil helst unngå å ta kontakt med kundeservice i bedrifter, noe som handler om å tilrettelegge for muligheter for å komme i kontakt med bedriften på andre måter. Det må kommuniseres i riktige formater, det må kommuniseres godt, og det må bestå kvalitetsinfo.

Vi er mer villig til å høre hva studenter mener om studier og forelesere enn hva universitet og høyskoler mener om seg selv. Det er dette som er kjernen i Groundswell. I noen år nå har vi sett en trend hvor vi bruker teknologi for å skaffe det vi trenger av info. Vi deler med hverandre mer og mer, og deler mer og mer opplevelser fra livet fra de sammenhenger som veier tyngre enn det vi får fra bedrifter i andre kanaler. Vi må som bedrifter jobbe mer for å like de endringene i nettverks og delingskulturen, mer enn å se på de utfordringer. Hvis vi ser verdien i at andre legger ut info om oss og prater om oss til andre kan dette være verdifullt. For vi er kanskje redd for å få kritikk, men da har man kanskje problemer uansett som virksomhet som ikke utgjør at problemet i seg selv handler om å være på sosiale medier. Kunder vil kommunisere med deg via åpne rom, og det er lettere å få gevinster i en kultur som verdsetter det med frisinnethet.

Groundswell

Bølgen kalt blant venner. Den viser at kommunikasjon påvirkes av 3 hovedelementer.

Vi endrer måten innhold skapes på via at sosiale medier påvirker denne skapelsen, fordi vi har kanaler som gjør at vi kan delta mer på likere linje. Vi må ikke være journalister for å få noe ut i offentligheten. Det betyr ikke at alle blir hørt, men vi har de samme mulighetene, noe som gir likeverd.

Vi endrer måten innhold distribueres på påvirket av teknologi. Vi har deleknapper, og via sosiale medier vs. tradisjonelle medier er det enklere å dele innhold på nett. Dette er en mulighet for å utløse virale effekter i sosiale medier lettere enn i andre kanaler; det er i sosiale medier det store potensialet ligger, nemlig i spredningsevne. I det øyeblikket du klarer å skape en delingseffekt kan du nå mye bredere ut. Dette handler om å skape delevennlig innhold først og fremst, og terskelen for å dele innhold i sosiale medier er høy generelt, men den er lavere i noen kanaler. De som bruker Twitter bruker mer retweet enn Share brukes på Facebook.

Vi endrer måten innhold konsumeres på, noe som henger sammen med gammel teori, vi stoler mer på det vi hører på fra andre enn det vi hører fra bedriften selv. Hvis man får sine egne kunder til å snakke varmt om deg vil det gi ofte en større effekt. I sosiale medier handler det mye om hvem som sier hva og hvem som deler innhold. Bruk av opinionsledere vil gi tilgang til et ganske bredt potensial for budskapet ditt. I sosiale medier hører vi mer på noen enn andre og sosiale medier som nettverksbygger i seg selv gjør at folk du aldri har hørt om gjør at du til slutt følger de som fans overalt.

Disse tre nevnt over handler om hvordan bedrifter bør kommunisere da det går ut på hvor vi har sosiale medier-potensial i en virksomhet, fordi man må ta mediekanalene sin egenart inn i innholdsproduksjon. Dette ligger i at forbrukerne ikke bare er konsumenter, men også produsenter. Mange organisasjoner får nesten større effekter av sosiale medier enn det andre kan få nettopp i bakgrunn av dette. Tenk type Initiativ for etisk handel-grupper og deres syn på arbeidsforhold i Asia relatert til klesprodusenter. Slike organisasjoner kan fint dele bilder fra fabrikkenes arbeidsforhold, hvis fabrikkene ikke allerede har rast sammen, og dette vil utløse en viral effekt av bildespredning og holdningseffekt via sosiale medier. Vi opplever at det skapes mer åpenhet rundt dette nå, for noen har forstått det virale potensialet.

Brukeratferd i sosiale medier

MeToo-kampanjen startet et sted, deretter fikk den masse engasjement, også ender det med at Trond Giske må trekke seg fra sist partiverv som nestleder i Arbeiderpartiet. Uten at dette skal bli en politisk debatt, kan vi i hvert fall si at brukeratferden i sosiale medier til en viss grad har en påvirkning på samfunnet. Vi må stille oss refleksjonsspørsmålet om hvilken rolle det bør ha i samfunnet. MeToo har vist at sosiale medier er mer enn å løpe til nye produkter. Vi må vite hva slags effekt kampanjer kan få.

Foreleser Cecilie Staude sa i et interju en gang at budskap som rører noe i oss og utløser følelser gjør at vi har et godt utgangspunkt for å få lyst til å fortelle om egne opplevelser, og flere hiver seg på trenden. Hun fikk spørsmålet om slike trender har en effekt, og svaret var at «… pr. i dag har de en effekt som gjør at du ringer meg fra Dagbladet og spør, og dette er en form for effekt». Det som er viktig å tenke på er at når slik aktivitet får mye oppmerksomhet i sosiale medier sprer det seg også til andre medier. Da brer det seg ut. Men hvordan effekten er over tid, med mindre det kommer nye momenter i saken, er usikkert.

MeToo har virkelig tatt av. Forbrukermakten bidrar til endringer, så kan man diskutere hvor mye hashtaggen betyr i seg selv. Det utløser effekter som gjør at folk kaster seg på, legger ut, hiver seg på, og det er utfordringen med at det er så enkelt å gi sin støtte i slike kanaler. Man må ikke spørre om lov lenger, man kan si hva man vil. Leserinnlegg i Aftenposten må derimot gjennom mange ledd.

Vi er våre egne redaktører i sosiale medier, og det er viktig å vite hva som driver folk til å engasjere seg, og hvor grensen går. Dette er det ingen fasit på, og det viser sosiale mediers makt. Men gir sosiale medier mer makt til folket? Hvem blir i så fall hørt? Vi kan ytre oss, men hvem ser? Hvem blir hørt?

Forfatter av Sosiale Medier, Ida Aalen skriver tre hypoteser angående effekter om overnevnte og hvem som blir hørt/ikke hørt.

Hun skriver at de ‘’rike’’ blir rikere. Det betyr at de med masse makt og har mange følgere, får flere arenaer å boltre seg på.

Hun skriver at de ‘’fattige’’ blir rikere. Det betyr at folk som i utgangspunktet i ble hørt kan få en sånn rolle gjennom sosiale medier.

Og hun skriver at de ‘’fattige’’ blir enda fattigere. En slags virkelighetsflukt hvor du gir opp å prøve.

Rosabloggere hadde ingen hørt om før de ble etablert, men de har nå skaffet seg en posisjon i. De er et godt eksempel på folk som har fått en posisjon og blir lyttet til og hørt på via å bygge seg opp i sosiale medier. Opinionsledere i sosiale medier er viktige å se på, da får man større sannsynlighet for å få en spredning som er stor og man bør være opptatt av å identifisere hvilke mennesker og miljøer man bør kontakte for å for å komme i kontakt med opinionsledere.

Hvorfor er det viktig å forstå brukeratferd i sosiale medier er et viktig spørsmål. Man må utvikle seg i tråd med omgivelser. Jo mer man vet om målgruppens atferd i sosiale medier, jo lettere er det å produsere innhold som treffer med atferden. Groundwell har en inndeling av brukere i sosiale medier, fra de man kaller Creators (f.eks. bloggere) og helt til en kategori bestående av de som ikke er i sosiale medier engang. Hvis man bare har passive observatører (en type mellomrolle) som liker innlegg fordi de syns det er gøy å like ting, da er det mindre sannsynlig å utløse et engasjement i disse kanalene.

Målet er å utløse engasjement, hvis flesteparten befinner seg som passive observatører er det vanskeligere å få de involvert. Dette er ganske viktig for det handler noe om forventninger til å få idètilfang, utvikle nye produkter og tjenester og om å være i nærheten av å få til slik. Hvis de fleste er passive ansatte vil man aldri få en eneste idè. Det er likevel aldri slik at man statisk tilhører en kategori, vi er jo mennesker med litt mer fleksibilitet enn det.

Jo mer vi bruker sosiale medier jo flinkere blir vi til å bruke dem, men det er ofte en vei å gå fra å følge noen til å levere en kommentar på et blogginnlegg.

 

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *