Oslo, Norge
46 82 45 57
adrianw.k.svendsen@hotmail.no

KUNSTIG INTELLIGENS – Teknologien som venn eller fiende?

En blogg om digital markedsføring

KUNSTIG INTELLIGENS – Teknologien som venn eller fiende?

Hei,

Første formelle forelesning er over og vi har fått skrapt overflaten om hvordan teknologien og digitaliseringen derav skaper endringer i samfunnet. Min foreleser har blant annet skrevet litt om dette her. Her er noen egne tanker rundt hvordan jeg følte det når scenarier ble gjennomgått.

Kunstig intelligens går ut på å designe teknologi slik at den får menneskelige trekk. Spørsmålet er om vi kan stole på teknologien. Det er viktig å klargjøre at kunstig intelligens går helt tilbake fra da engelskmennene ville løse tyskernes kodeskrift under 2. verdenskrig med en krypteringsmaskin, ergo er ikke kunstig intelligens noe nytt i definisjonens forstand. Financial Times har vært til stede for å sjekke ut hvordan det gikk når AI (Artificial Intelligence/Kunstig Intelligens) møter denne kodeutfordringen.

Det er viktig å forstå at intelligens i seg selv kan være mye. Vi liker å omtale det som noe som handler om logikk, matematikk, og Mensa-testing. Intelligens kan være mye mer. Howard Gardner skrev en bok for 30 år siden om multippel intelligens og introduserer 7 typer: språklig, logisk, visuell, musikalsk, kroppslig, sosialt, og intuitiv intelligens. På denne bloggen fant jeg en detaljert forklaring for hvert av punktene.

Machine Learning og Deep Learning

Vi skiller ofte mellom Machine Learning og Deep Learning. Et scenario kan gå ut på at man lærer f.eks. en type robot å kjenne igjen hva som er en hund på et bilde. Vi som mennesker vet det selv via læring, men en maskin må læres opp. Machine Learning vil gi roboten lærdom i hvordan en hund ser ut, men ikke hvordan en katt ser ut. For å lære maskinen å vite hvordan en hund og en katt ser ut, og hvordan de er forskjellige hver for seg må vi innom Deep Learning. Dette praktiseres ved at vi gir en maskin muligheten til å analysere deler av bilder. Ved å observere kanter, skygger og fargeoverganger kan den kanskje utgjøre en labb eller en snute.  Det analyseres små biter hver for seg, som ved hjelp av impulser setter det sammen til å utgjøre hva det er. Maskiner må som mennesker «trenes» til å vite hva ting er.

I praksis skjer dette skjult mot mennesker, og det er her kritikken mot maskiner med kunstig intelligens begynner å tre frem. Vi lager algoritmer som skal etterligne hjernen, men det vi ikke vet er hvordan algoritmene tenker for å komme fram til den endelige løsningen.

Et skremmende scenario er at en algoritme kan ta feil. Det er ikke alltid like lett å se om det er en katt som ligger midt i veien, eller om det er et sammenkrøllet skjerf, en kald mørk vinternatt der du suser nedover motorveien i din selvkjørende bil. See the difference er et søk på Google som kan gi dere verdifull innsikt i små forskjeller som kan bety mye. Eksemplene er kanskje ikke katt og skjerf, men la oss oversette til at det er små forskjeller som betyr mye.

Jeg vil like å tro at mennesker senker farten for sikkerhets skyld, av følelsesmessige årsaker, vår innebygde intuisjon og tidligere erfaringer. Jeg vil heller si det er mer sannsynlig at en menneskelig feil her ligger i distraksjon eller evne til å se en gjenstand i det hele tatt, mens kunstig intelligens sin utfordring ligger i å tolke omgivelsene riktig. Det går nok mest ut på vår frykt for å overlate ansvar til kunstig intelligens uten at vi vet hvordan den kunstige intelligensen avgjør de små faktabitene.

Apropos spådommer om selvkjørende biler fant jeg dette blogginnlegget interessant.

Generell etisk refleksjon rundt teknologiutviklingen

Det er allerede robothunder der ute for å bringe våpen og mat til soldater i krig og krigsøvelser. Men hvorfor skulle ikke robothundene være selve soldaten? Det er allerede robotskapninger kalt Droner som er styrt av menneskehånd på trygg avstand, hvorfor skulle ikke robothundene kunne bære våpen på egenhånd? Hvis de kunne det, hva ville oddsene vært for at de endte med å skyte hverandre? Eller endte med å gjøre opprør mot mennesker? Samtidig må man spørre seg hvorfor mennesker må gjøre det manuelle manuelt, slik som å guide en Drone, eller å styre robothunder fra å unngå feil? Skal algoritmene ta avgjørelsen som kan koste menneskeliv, eller er det en oppgave til mennesker selv?

Vi kan bruke ny teknologi til å finne ut om vi har lungebetennelse, vi kan oppdage arvelige sykdommer før vi blir født slik at det kan manipuleres bort, og vi kan se hverandres emosjonelle tilstander gjennom briller. Er dette greit? Hvor går grensen?

Overlater vi til roboter snart å ta seg av passkontrollen på Gardermoen, fordi den kan være bedre til å kjenne igjen ansikt? Begynner vi å bruke teknologi for å forhåndsbestemme hvem vi passer best sammen med, fordi teknologi vil ta seg av «kjemi-følelsen» vår slik som Beauty Scores gjør og derav plasserer mennesker ekstremt i bås? Vil vi i fremtiden opererer med Google-brillenes teknologi for å avgjøre den emosjonelle tilstanden til de vi snakker med?

Hva vil sistnevnte gjøre med vår kommunikasjon? Hva om bare en part har denne muligheten? Fører ikke det til utenkelig mye makt i den grad slik informasjon lett kan misbrukes? Og hva skjer i det øyeblikket roboter designet for å oppdage emosjonell tilstand for å tilpasse seg denne etisk, ender med å kode seg i mellom for å frigjøre seg fra algoritmer laget av mennesker, slik at de bruker evnen kynisk? Tanken er dessverre ikke utenkelig.

Vi bruker teknologi for å tilpasse oss verden. Spørsmålet er om man bare eier teknologien eller om man også har et ansvar for teknologiens konsekvenser hvis det ikke går som planlagt? Det går ikke an å konkludere med om kunstig intelligens er en venn eller en fiende, for her endrer spillreglene seg kontinuerlig. Spørsmål er mer om vi noen gang kan konkludere, før det er for sent å se seg tilbake.

Hva kunstig intelligens gjør med livene våre om noen år, og hvor vi er takket være (eller dessverre på grunn av) teknologien er det egentlig bare fantasien som kan sette grenser på, for vi er allerede godt inne i denne epoken av en tid, og det går bare en vei, og det går raskt.

 

 

5 Responses

  1. Arne Krokan sier:

    Dette er en bra start som blogger Adrian.
    Det er fint at du lenker til andre aktuelle nettsider som belyser temaene du skriver om, finn gjerne også noen bilder som du krydrer skjermdesignet ditt med.
    jeg ser frem til fortsettelsen!
    Hilsen fra Arne

  2. Agnes Meyer sier:

    Bra innlegg, Adrian! Sjekk gjerne ut hva jeg har skrevet også:)

  3. Aleksander Ueland sier:

    Herlig innlegg, Adrian! Bra reflektert. Sjekk gjerne ut mitt blogginnlegg på http://www.aleksanderueland.com/

  4. Malene sier:

    Spennende innlegg, mye bra her 😀

  5. Veldig bra skrevet, Adrian!
    Du reflekterer bra:)

    https://jennyevensen.com/

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *